Blir Kristin Moen Saxegaard biskop i Tunsberg? Nå takker nemlig snart biskop Myrseth snart av

Nå er tiden inne for å finne Jan Otto Myrseths etterfølger. Hvem skal overta bispestaven i Tunsberg bispedømme når han går av høsten 2026?

Under Kirkemøtet i Trondheim i april 2025 møttes domprost Kristin Moen Saxegaard, biskop Jan Otto Myrseth og e-nytt24 reporter,  Roar Olsen,  til en uformell lunsjprat.

Samtalen dreide raskt inn på hvordan veiene deres har krysset hverandre gjennom mange år – og hvordan rollene nå kan være i ferd med å endres.

– Jeg headhuntet henne, sier Jan Otto Myrseth med et smil

Han modererer straks utsagnet litt.

– Eller, jeg oppfordret henne til å søke. Det gjorde jeg.

– Jeg vet jo at det blir ledigheter etter hvert, og det er mange som snakker om det. Men det er ingen selvfølge. Samtidig kjenner jeg fortsatt at jeg har en sterk tilknytning til Hønefoss og til Tunsberg bispedømme.

Myrseth har i sin periode lagt ned et betydelig arbeid.

Gjennom perioden har Myrseth arbeidet for å styrke lokalkirken, fremme samarbeid og bygge en åpen og inkluderende folkekirke. Han har vært opptatt av å samle kirken på tvers av meninger og trosretninger, og har løftet fram gudstjenesten som et viktig fellesskap.

Myrseth har også vært en tydelig stemme for mennesker som har opplevd utenforskap i kirken, blant annet skeive, samtidig som han har understreket betydningen av å leve med uenighet.

Ledende biskop Olav Fykse Tveit og leder i Tunsberg bispedømmeråd Lill Tone Grahl-Jacobsen takker Myrseth for innsatsen og trekker fram hans arbeid for en mer åpen, inkluderende og mangfoldig kirke.

Myrseth har også vært en tydelig stemme for mennesker som har opplevd utenforskap i kirken, blant annet skeive, samtidig som han har understreket betydningen av å leve med uenighet.

Ledende biskop Olav Fykse Tveit og leder i Tunsberg bispedømmeråd Lill Tone Grahl-Jacobsen takker Myrseth for innsatsen og trekker fram hans arbeid for en mer åpen, inkluderende og mangfoldig kirke.

De to har kjent hverandre i flere tiår.

– Første gang jeg møtte Jan Otto var påskenatten i 1991, forteller Kristin. Siden den gang har kontakten vært tett.

– Han har vært sognepresten min, og vi har fulgt hverandre gjennom mange år.  Derfor er det udelt hyggelig å møtes igjen. Følelsen er gjensidig. 

– Møter med både Kristin og Nidaros-biskopen er overveldende og veldig hyggelige, sier Myrseth.

Etter halvannet år som domprost i Nidaros er Moen Saxegaard tydelig på at hun trives i sin nye rolle.

– Sangen i Nidarosdomen gjør noe med meg. Det er ubeskrivelig vakkert og sangen gir gufs nedover ryggen, sier hun. Hun beskriver tjenesten som både kjent og ny.

– Det handler fortsatt om kirke, folk og gudstjenesteliv. Samtidig er det noe helt spesielt ved dette stedet, det store rommet og den svært dyktige staben.

Myrseth understreker hvilket privilegium det er å få tjenestegjøre i landets nasjonalhelligdom. – Kristin er utrolig privilegert som får virke under disse høye hvelvingene i Nidarosdomen. Det er ikke hverdagskost.

Selv om Trondheim har blitt et godt sted å være, er røttene fortsatt på Ringerike.

– Jeg opplever at det er lett å komme i kontakt med folk her, og lett å bli inkludert. Men samtidig kjenner jeg at jeg er fra Hønefoss og trenger å komme hjem med jevne mellomrom.

Hun får jevnlig besøk av både familie og venner. – Jeg har absolutt et sosialt liv her. Men det er også fint å komme hjem og være litt i hagen.

Om framtiden vil hun ikke spekulere for mye. – Jeg har ikke vært her i Nidaros i to år (i 2024) ennå. Jeg håper jeg skal bli her en stund til.

Likevel er det vanskelig å overse symbolikken: En gang var det Jan Otto Myrseth som oppfordret Kristin Moen Saxegaard til å ta et nytt steg i tjenesten. Nå er det mange som spør om hun kan bli den som følger i hans fotspor som biskop i Tunsberg?