41% av gutter i skolen leser så dårlig at de kan få problemer senere i livet. Her er mulige årsaker

PISA 2025 tegner et alvorlig bilde av utviklingen i norsk skole. Norske 15-åringer oppnår 453 poeng i lesing, 452 poeng i matematikk og 470 poeng i naturfag. I alle de tre fagområdene ligger Norge under gjennomsnittet i OECD.

Siden forrige PISA-undersøkelse i 2022 har resultatet falt med 24 poeng i lesing og 17 poeng i matematikk. Naturfagresultatet er omtrent uendret, men også der ligger norske elever under OECD-gjennomsnittet.

Det mest alvorlige er ikke bare at gjennomsnittet faller. Stadig flere elever mangler det som regnes som nødvendig grunnkompetanse for å klare videre utdanning og arbeidsliv.

I 2015 lå 15 prosent av de norske elevene under mestringsnivå 2 i lesing. Ti år senere har andelen økt til 34 prosent. Blant guttene gjelder dette hele 41 prosent.

I matematikk ligger 38 prosent av elevene under den samme grensen, mens andelen i naturfag er 29 prosent.

Utdanningsdirektør Morten Rosenkvist mener utviklingen viser at elever som strever, ikke blir fanget opp tidlig nok.

Hvorfor har norske elever blitt så mye svakere?

Forskerne understreker at det ikke finnes ett enkelt svar. Tilbakegangen må ses i sammenheng med flere utviklingstrekk som over tid kan ha svekket læringen.

Elevene leser mindre på fritiden, bruker mindre tid på lengre tekster og har svakere leseutholdenhet enn tidligere. Flere strever med konsentrasjonen og gir raskere opp når tekstene eller oppgavene blir krevende.

Samtidig har fraværet i skolen økt. Elever som er mye borte, mister undervisning og får større faglige hull. Skolene møter dessuten en mer sammensatt elevgruppe og et økende behov for individuelt tilpasset opplæring.

Norske elever rapporterer også om lavere motivasjon og mindre innsats under selve PISA-prøven enn gjennomsnittet i OECD. Det kan ha påvirket resultatene, men forklarer neppe hele nedgangen.

Digitaliseringen av norsk skole trekkes også fram som en mulig del av forklaringen. Nettbrett og datamaskiner har mange steder erstattet fysiske bøker, håndskrift og tradisjonelle læremidler.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun mener digitaliseringen har gått for langt. Hun har omtalt satsingen på nettbrett og digitale læringsressurser som kunnskapsløs og feilslått.

Forskerne går ikke like langt. PISA-rapporten dokumenterer ikke at skjermbruk alene har forårsaket tilbakegangen. Utviklingen sammenfaller imidlertid med mer digitalisering, endrede lesevaner, svakere utholdenhet, lavere motivasjon og mer fravær.

Det mest sannsynlige svaret er derfor at resultatfallet skyldes summen av flere forhold – ikke én enkelt feilbeslutning.

Siden 2015 har norske elever falt 60 poeng i lesing, 50 poeng i matematikk og 28 poeng i naturfag.

Forskning antyder at rundt 20 PISA-poeng i gjennomsnitt kan tilsvare ett års læring, selv om dette varierer mellom land og fag. Tilbakegangen i lesing og matematikk kan dermed illustrere et svært omfattende læringstap.

Norge er ikke alene om utviklingen. Også Danmark, Finland og Island er blant OECD-landene med størst tilbakegang siden 2015. Det norske fallet er likevel større enn nedgangen i OECD samlet.

Rapporten inneholder også ett viktig lyspunkt: Elevenes hjemmebakgrunn betyr mindre for resultatene i Norge enn i de fleste andre land. Norsk skole lykkes fortsatt forholdsvis godt med å gi elever muligheter uavhengig av foreldrenes inntekt og utdanning.

Men PISA-resultatene viser samtidig at den sosiale utjevningen ikke er nok dersom det generelle kunnskapsnivået fortsetter å falle.

Omtrent 6.500 norske 15-åringer fra 281 skoler deltok i undersøkelsen. PISA gir ikke resultater for den enkelte kommune eller skole. For å vurdere utviklingen i Ringerike, Jevnaker og Hole må man derfor se på blant annet nasjonale prøver, eksamensresultater, grunnskolepoeng og gjennomføring i videregående opplæring.