EVENSEN OM HBK: Først forsvant Halle – så ofres klubbens egen gutt. Når kommer den neste overraskelsen?

Det føles grunnleggende galt når en fotballklubb i økonomisk krise velger å skille lag med en av sine aller mest lojale spillere. Sivert Nilsen Bukten begynte i HBK som seksåring. Han har gått gradene, vært kaptein, kjempet seg tilbake etter skade og representert klubben gjennom både gode og vanskelige tider.

Nå er han 28 år, har fortsatt ambisjoner og ønsker etter det jeg kjenner til å spille for klubben han elsker. Han er dessuten en av svært få lokale spillere som har fulgt HBK hele veien. Hvilke signaler sender det til neste generasjon fotballspillere når nettopp han blir en av de første som må gå?

Det handler om langt mer enn én spillerkontrakt. For gutten på 12 år som drømmer om å spille på AKA Arena, betyr slike spillere noe helt spesielt. De viser at veien fra barnefotballen til A-laget faktisk eksisterer. At lojalitet og tilhørighet har verdi.

Eller har det egentlig det i dagens HBK?

Den første meldingen fra HBK ga inntrykk av at Nilsen Bukten selv hadde valgt å avslutte. Jeg stiller et stort spørsmålstegn ved om det gir et riktig bilde av virkeligheten. Det er nemlig betydelig forskjell på å ønske seg bort og å måtte akseptere at klubben ikke lenger har råd til, eller ønsker, å satse på deg. Dersom økonomien er årsaken, hvorfor ikke si det som det er?

Og så har vi Gunnar Halle. En trener som hadde fått laget inn i opprykkskampen, men som plutselig måtte forlate klubben. Hvor ofte skjer det at en trener forsvinner midt i en sesong når laget kjemper om opprykk? Vi vet at avgangen var tung for Halle. Likevel har klubbledelsen vært bemerkelsesverdig tilbakeholden med å forklare hva som egentlig skjedde.

Det er ikke bare uheldig. Det er også urettferdig overfor Halle. Når det legges lokk på en så dramatisk beslutning, skapes det lett et inntrykk av at noe alvorlig må ha skjedd. Jeg kjenner ikke til noe som underbygger en slik mistanke. Nettopp derfor burde klubben ha vært langt tydeligere. Tausheten har neppe tjent noen.

Kanskje ligger en vesentlig del av forklaringen i økonomien. HBK står overfor et betydelig underskudd og mangel på likviditet. Samtidig ble spillerstallen forsterket med flere nye spillere gjennom sommeren. Ambisjonene var store, og opprykk var målet. Men hadde klubben egentlig økonomiske muskler til å spille i 1. divisjon?

Det er et betimelig spørsmål. Kanskje hadde ambisjonene løpt langt foran betalingsevnen. Kanskje innså den nye ledelsen at et opprykk ville skape enda større økonomiske utfordringer. Og kanskje var dette en del av bakgrunnen for den brå avslutningen med Halle. Jeg vet ikke. Men det burde være mulig å få svar uten at det skal spekuleres i kulissene.

Etter det E-nytt24 erfarer, arbeides det nå godt med å skaffe penger for å rette opp økonomien. Det er positivt. Men småsponsorer, grasrotbidrag og velvilje alene dekker neppe et underskudd av denne størrelsen.

Det ville ikke overraske meg om tidligere økonomiske støttespillere igjen kommer på banen. Åge Thoresen er et navn det er naturlig å tenke på, selv om det ikke foreligger bekreftede opplysninger om at han bidrar nå. Dersom private personer ønsker å bruke egne penger på HBK, er det naturligvis deres sak.

Men hva dersom SpareBank 1-stiftelsen Ringerike skulle bli bedt om å bidra til å dekke gammel gjeld? De har allerede forpliktet seg til å bruke flere millioner kroner i klubben, da målrettet mot kvinnefotball. Da må det være lov å stille kritiske spørsmål. Regionen er full av idrettslag som gjør en formidabel innsats med begrensede ressurser. Å gi penger til aktivitet, barn, unge og utvikling er én ting. Å bruke allmennyttige midler til å dekke tidligere økonomiske feilgrep og betale kreditorer er noe ganske annet. Her må både prioriteringene og prinsippene tåle offentlighetens lys.

Midt i kritikken er det viktig å understreke at HBK faktisk har en daglig leder og en styreleder som ikke skygger banen. De står i en vanskelig situasjon og forsøker å finne løsninger - ikke minst for feil en tidligere ledelse må ha gjort. Det fortjener respekt. Jeg tviler ikke på at de ønsker klubben alt godt, og det er lett å forstå at økonomiske realiteter kan tvinge frem smertefulle beslutninger.

Men de kunne gjort dette annerledes. Vært mer åpne. Forklart mer. Vist større forståelse for hva mennesker som Gunnar Halle og Sivert Nilsen Bukten betyr for klubben og lokalsamfunnet.

For HBK er ikke bare et regnskap, et styre eller elleve spillere på banen. Klubben er også historie, stolthet, identitet og tilhørighet. Det er nettopp slike verdier som har fått mennesker til å stille opp, år etter år.

Et underskudd kan kanskje dekkes inn med penger. Men når en klubb begynner å miste sin egen identitet, hjelper det lite hvor mange nuller som står på bankkontoen. Er det det vi er vitne til nå?