EVENSEN MENER: Hvorfor gjøre folks hverdag mer komplisert?

Ifølge en reportasje i Ringerikes Blad vil Oslobussen, linje 200 fra Hønefoss, fra rundt 2030–2031 ikke lenger få kjøre helt inn til Oslo sentrum. I stedet må passasjerene gå av i Sandvika eller på Lysaker og bytte til tog, T-bane eller annet kollektivtilbud videre inn mot hovedstaden.

Det høres kanskje ikke dramatisk ut for dem som sitter med kart og modeller i møterom i Oslo. Men for dem som faktisk lever livene sine mellom Ringerike, Hole, Jevnaker og hovedstaden, er dette en betydelig endring.

For sannheten er enkel: Vår region er avhengig av Oslo.

Ikke fordi vi ønsker det slik, men fordi jobbmulighetene og lønnsnivået i hovedstaden er langt større enn det det lokale arbeidsmarkedet kan tilby. Mange familier i regionen er bygget rundt nettopp dette regnestykket: bo litt rimeligere og friere i Ringeriksregionen – men jobbe eller studere i Oslo.

Når man da gjør pendlerreisen mer komplisert, sender man samtidig et signal til folk som vurderer å flytte hit: Hverdagen din blir vanskeligere.

Det rammer ikke bare pendlerne. Det rammer hele regionens attraktivitet. Kommunene bruker enorme ressurser på å markedsføre Ringerike, Hole og Jevnaker som gode steder å bo. Natur, plass, trygghet og lavere boligpriser trekkes frem som fordeler. Men alt dette hviler også på at det er mulig å komme seg effektivt til arbeidsplassene i Oslo-området.

Hvis reisen blir tyngre, lengre og mer usikker, vil noen ganske enkelt velge annerledes.

Noen vil begynne å kjøre bil. Det er neppe spesielt klokt i en tid hvor både køer og klimautslipp skal ned. Andre vil akseptere enda lengre dager med flere bytter og mer stress. Noen vil kanskje forsøke å finne seg ny jobb lokalt – selv om markedet ikke nødvendigvis tilbyr samme muligheter eller lønnsnivå. Og enkelte vil til slutt føle seg presset til å flytte nærmere Oslo.

Problemet er bare at svært mange ikke har råd til det.

Boligprisene i hovedstaden gjør at etablering der for mange familier er nærmest umulig. Nettopp derfor har regioner som Ringerike og Jevnaker blitt attraktive alternativer.

Samtidig er det heller ikke sikkert at dette nødvendigvis blir så katastrofalt som mange nå frykter.

For dagens busstilbud er heller ikke problemfritt. Bussene står ofte i lange køer inn mot Oslo sentrum – selv med kollektivfelt. Reisetiden kan variere kraftig, og mange pendlere bruker allerede mye tid på siste del av reisen inn mot byen.

Hvis det faktisk bygges gode løsninger på Lysaker eller i Sandvika, med sømløse overganger, hyppige avganger og et kollektivsystem som fungerer bedre enn i dag, kan det hende at enkelte til og med sparer tid.

Mye vil derfor handle om hvordan dette gjennomføres.

Blir det kaotiske bytter, forsinkelser og billettsystemer som ikke snakker sammen, vil frustrasjonen eksplodere. Men dersom man klarer å bygge effektive knutepunkter med raske togavganger, god kapasitet og en billettløsning som fungerer sømløst, kan konsekvensene bli mindre alvorlige enn mange frykter akkurat nå.

Likevel sitter man igjen med et større spørsmål:

Hvorfor skal regioner uten togforbindelse til Oslo få et dårligere kollektivtilbud enn områder som allerede har langt bedre alternativer?

Det er vanskelig å forstå logikken i at Hønefoss-bussen ikke skal få kjøre helt inn til sentrum når pendlere herfra ikke har et reelt togtilbud å falle tilbake på.

Ringeriksregionen trenger vekst. Oslo trenger arbeidskraft. Da burde løsningen være å gjøre pendlingen enklere – ikke mer komplisert.