Det er vanskelig å ikke reagere når man ser hva som utspilte seg på Aka Arena sist lørdag. Hønefoss Ballklubb tok imot FK Haugesund til det som faktisk er toppfotball på norsk nivå – en kamp sendt på TV, en anledning til å vise frem byen. Svaret fra tribunene? Rundt 50 tilskuere. Jeg gjentar: 50! Hvordan er det mulig?
Dette handler ikke lenger om vær, tidspunkt eller tilfeldigheter. Det handler om prioriteringer – og om holdninger. For vi vet jo at når hockeygutta spiller, fylles ishockeyhallen til randen. Da er det liv, lyd og engasjement. Da stiller folk opp. Kontrasten til det som skjer på Aka Arena er derfor ikke bare slående – den er ubehagelig.
For la oss kalle det hva det er: Dette fremstår som en neglisjering av kvinneidretten på et nivå lokalbefolkningen i Hønefoss ikke kan være bekjent av.
Kvinnefotballen er i voldsom vekst, ikke bare i Norge, men i hele Europa. Stadig flere kamper spilles foran fulle tribuner på de store internasjonale arenaene , pluss at nivået er i rivende utvikling. Ja, det er fortsatt forskjeller mellom kvinne- og herrefotball – det er ingen hemmelighet. Men det er heller ikke poenget. For det som utspiller seg ute på banen er uansett ekte: det er innsats, det er tempo, det er dueller, det er nerve. Det er spennende. Det er morsomt. Det er krig.
Og det fortjener mer enn stillheten fra en nesten tom tribune på Aka Arena.
Når én enkelt tilskuer, som roper høylytt og slenger med leppa mot dommeren, er den mest hørbare stemmen på stadion, da sier det sitt. Det blir ikke bare flaut – det blir trist.
Hønefoss Ballklubb representerer byen. De legger ned timer, dager og år i det de driver med. De gir unge jenter forbilder og noe å strekke seg etter. De setter Hønefoss på kartet. Men et lag kan ikke bære en by alene. Det krever noe tilbake.
Neste mulighet kommer snart. 8. mai tar HBK imot Vålerenga Fotball Damer. Da kommer også engasjementet fra Oslo – spørsmålet er bare: Skal “Klanen” få dominere tribunene i Hønefoss uten motstand fra hjemmesupporterne?
Det burde være et enkelt svar på det.
Dette er en oppfordring – nei, det er mer enn det. Det er en forventning. Ta dere en tur til Aka Arena. Still opp. Vis at byen bryr seg. For hvis ikke, må man begynne å stille de virkelig ubehagelige spørsmålene om hva slags idrettskultur man egentlig ønsker å ha i Hønefoss.
Og ja – folk bør kjenne sin besøkelsestid.
Ikke bare det.
De bør faktisk skamme seg. Og den skammen kan dere gjøre noe med.