EVENSEN: Kjære vene NOAH: Slutt å snakke om hva det koster – fortell oss hva dere skal tjene

Administrerende direktør i NOAH, Anders Lægreid er god på å fortelle om kostnader og hva Bergemoen-prosjektet vil ha å si for bygda jevnaker men taus om forventet egen inntjening: Foto: Lasse Olsrud Evensen
500 mennesker marsjerte gjennom Jevnaker sentrum og ropte NEI, NEI, NEI til deponiet på Bergermoen. Inne i kommunestyresalen fortalte NOAH´s adm dire Anders Lægreid og deres konsulenter hvor fantastisk dette prosjektet kunne bli for bygda. Men én ting glimret med sitt fravær: Hva skal milliardæren Bjørn Rune Gjelsten og selskapet hans tjene på dette?
Unnskyld meg, men tror virkelig NOAH at vi skal kjøpe historien om at de kan planlegge et gigantprosjekt over 20 år uten å vite hva de forventer å tjene? Joda: Jevnaker ligger på landet, men dere må nok reise enda lengre for å få, ihvertfall meg, til å tro på det.
Hør nå:
NOAH-konsernet omsatte for 1,34 milliarder kroner i 2025. På fem år har konsernet hatt samlede driftsinntekter på over 5,7 milliarder kroner. Driftsoverskuddet i samme periode har vært på rundt 963 millioner kroner.
Nesten én milliard kroner! Og det er bare de siste fem årene.
Selskapet NOAH Solutions AS, som blant annet står bak virksomheten på Langøya utenfor Holmestrand, har alene omsatt for nesten 2,5 milliarder kroner de siste tre årene. Det samlede overskuddet etter skatt er på over 517 millioner kroner.
Over en halv milliard! Det er mildt sagt gode penger i å ta hånd om avfall. La meg understreke: Det er det ingenting galt med. NOAH driver forretning. Eierne skal selvfølgelig ha avkastning på investeringene sine, akkurat som alle andre private bedrifter.
Men det er en vesentlig forskjell på å drive en privat virksomhet på egen eiendom og å inngå en 20 år lang avtale med en kommune om å utnytte et område som også har stor verdi for innbyggerne. Da må man i det minste kunne forvente åpenhet.

Kari Rølseth rosemalte NOAHs intensjoner med ville ikke fortelle hvor mye penger de hadde tenkt å tjene på Bergermoen. Foto: Lasse Olsrud Evensen
Tror dere virkelig vi er så naive?
Under onsdagens informasjonsmøte fikk vi høre mye om hva etableringen ville koste NOAH. Vi fikk høre om investeringer, tekniske løsninger, miljøtiltak, sikkerhet og alt det positive prosjektet kunne bety for Jevnaker.
Men da spørsmålet kom om hva selskapet selv hadde budsjettert med av inntekter og fortjeneste, kom det ikke noe konkret svar. De ville ikke svare på det. Og fortsatte gnålet om høye investeringer. Det er ganske oppsiktsvekkende.
Her har vi altså et profesjonelt konsern, eid av Gjelsten Holding, som vil inngå en avtale over 20 år. Et selskap med milliardomsetning og omfattende erfaring fra avfallsbransjen.
Og så skal vi tro at de ikke har regnet på hva Bergermoen kan kaste av seg? Kom ikke her med skrøner!
Selvfølgelig har de beregninger. Selvfølgelig har de forutsetninger om avfallsmengder, mottakspriser, kostnader, investeringer og forventet avkastning. Det ville vært oppsiktsvekkende om de ikke hadde det. Og hvis de IKKE har det bør politikerne skrinlegge prosjektet momentant.
Hvorfor skulle ellers Gjelsten-konsernet bruke betydelige ressurser på akkurat Bergermoen? NOAH har neppe valgt Jevnaker fordi de har et spesielt varmt hjerte for bygda vår.
Fakta: De har valgt området fordi de ser store forretningsmessige muligheter. Og det skal de ha lov til. Men da må de også tåle at vi spør hvor store disse mulighetene egentlig er.

Folk gikk i tog med plakater,. Foto: Lasse Olsrud Evensen
Hva kan Bergermoen være verdt?
Det vet vi ikke. Og nettopp det er problemet.
Vi har regnskapene fra Langøya-selskapet som viser betydelig lønnsomhet. Men Langøya og Bergermoen er både ulike og like prosjekter på samme tid. Det ville være useriøst å påstå at Bergermoen automatisk vil gi samme fortjeneste.
Likevel er det interessant å stille spørsmålet: Hva om Bergermoen gir NOAH et årlig driftsoverskudd på 20 millioner kroner? Da snakker vi om 400 millioner kroner gjennom 20 år.
Hva om overskuddet blir 40 millioner årlig? Da er vi oppe i 800 millioner kroner. Eller 100 millioner? Og hva om det blir enda mer?
Dette er regneeksempler, ikke prognoser. Ingen utenfor selskapet vet om tallene er realistiske. Men NOAH bør vite langt mer enn oss andre.
Hvorfor hemmelighold? Hvorfor skal innbyggerne og politikerne vurdere et så omfattende inngrep uten å kjenne de økonomiske forutsetningene til selskapet som skal tjene penger på det?
Les også
2,5 millioner kroner – er det virkelig nok?
Jevnaker kommune skal etter avtaleutkastet få 2,5 millioner kroner i årlig tomteleie, i tillegg til 100.000 kroner til veislitasje. Beløpene skal indeksreguleres. Det betyr 50 millioner kroner i tomteleie over 20 år, regnet i dagens kroneverdi, før indeksregulering.
I tillegg kommer andre ytelser fra NOAH, blant annet tilrettelegging av næringstomter, miljøtiltak og mulig infrastruktur som også har betydelig verdi. Det skal vi ikke underslå.
Men dersom Bergermoen blir en meget lønnsom virksomhet, er 2,5 millioner kroner i året da en god nok avtale? Neppe. Jeg mener kommunen bør undersøke om den kan få mer.
Kanskje gjennom høyere festeavgift. Kanskje gjennom en ordning der kommunen får en andel av inntektene. Kanskje gjennom ytterligere investeringer i lokalsamfunnet. For dette er nemlig ikke en hvilken som helst tomt.
Det er et område som innbyggerne har brukt i generasjoner, og som mange mener bør bevares.
Hvis kommunen først skal åpne for en slik virksomhet, må den sørge for at innbyggerne får en rimelig andel av verdiene som skapes.
Multiconsult – snakker dere til mennesker eller maskiner?
Så til onsdagens presentasjoner.
Multiconsult har gjort et omfattende arbeid med planforslaget og utredningene på oppdrag for NOAH. Det var det ingen tvil om.
Men kjære vene! (Som direktøren i NOAH, Anders Lægreid, sa til meg da jeg spurte om forventet inntjening). Jeg har sjelden opplevd så mye tung informasjon servert på en så utilgjengelig måte.
Tettpakkede PowerPoint-bilder, detaljerte tekniske tegninger, et vell av faguttrykk og presentasjoner som tidvis så ut til å være beregnet på et lukket seminar for ingeniører.
Til orientering: Dette var et folkemøte! Folk som bor i Jevnaker skulle få forstå hva som faktisk kan skje med nærmiljøet deres. Da må informasjonen presenteres slik at vanlige mennesker kan forstå den. Ikke fordi folk er dumme. Tvert imot.
Men fordi det er formidlerens ansvar å gjøre komplisert informasjon forståelig. Også dette handler om åpenhet.
Og husk: Multiconsult er engasjert av NOAH, ikke av kommunen. Det betyr ikke at utredningene er feil, men det betyr at kommunen og innbyggerne må ha mulighet til å etterprøve forutsetningene og konklusjonene. Derfor kreves det informasjon som er mulig å sette seg inn i. Her kan det, jeg gjentar, KAN det gå på troverdigheten løs.
Men jeg tror faktisk planene kan bli gode
Så kommer kanskje det mest overraskende fra min side. Og som motstanderne kanskje ikke vil like:
Etter å ha hørt gjennom presentasjonene og sett planene, er jeg langt fra overbevist om at dette prosjektet er så galt som mange vil ha det til. Snarere tvert imot.
Jeg synes faktisk det er mye positivt her. Jeg har fartet rundt på Eggemoen og Bergermoen i 40 år og har slitt ut uttallige joggesko i de traktene. Jeg kjenner området, fra stier og skogsbilveier til småveier og avkroker. Jeg vet hva området betyr for friluftslivet men er det så innmari unikt? Og nettopp derfor har jeg vært opptatt av hva som vil skje dersom planene blir gjennomført.
For: Jeg opplever, etter å ha hørt kveldens presentasjoner, at det er gjort et seriøst arbeid med å ivareta friluftsområdene. Det er foreslått løsninger for å sikre tilgjengelighet, skjerme virksomheten og redusere belastningene.
Det samme gjelder tiltakene som skal hindre forurensning og utslipp. Løsningene virker gjennomtenkte og faglig begrunnede.
Om de faktisk er tilstrekkelige, må selvsagt avgjøres gjennom grundig kontroll og uavhengig vurdering. Men jeg kjøper ikke uten videre påstanden om at dette nødvendigvis blir en miljøkatastrofe.
Jeg tror også at prosjektet kan få positive ringvirkninger for næringslivet i regionen. Nye etableringer, næringsarealer og økonomisk aktivitet kan bli viktige for Jevnakers fremtid

Slår motstanderne for hardt på stortromma? Foto: Lasse Olsrud Evensen
Roper motstanderne for høyt?
Og så til demonstrantene. Onsdag kveld møtte anslagsvis 500 mennesker opp for å si et rungende NEI. Det var imponerende.
Knut Tore Gundersen og de øvrige aksjonistene har klart å mobilisere et engasjement som lokalpolitikerne bør ta på største alvor.
Men jeg stiller også et spørsmål til motstanderne: Er det nok å rope NEI?
Omtrent 30 demonstranter hadde funnet plass i kommunestyresalen. Da møtet startet, reiste de seg og marsjerte demonstrativt ut. Jeg forstår symbolikken.
Men var det så klokt? For denne kvelden VAR det faktisk mulig å stille spørsmål. Folk BLE tatt på alvor. Folk fikk anledning til å utfordre både kommunen, NOAH og fagfolkene. Likevel var det overraskende få kritiske spørsmål.
Joda, representanter fra Rødt og Fremskrittspartiet var blant dem som utfordret presentasjonene, men ellers fremsto salen som temmelig dominert av dem som var positive til prosjektet. JA-folket, ikke grasrota mot, eide lokalet. Ferdig snakka.
Da blir det nesten et paradoks. Utenfor sto hundrevis av mennesker og krevde å bli hørt. Innenfor satt menneskene som kunne svare på spørsmålene deres.
Kanskje hadde det vært mer effektivt om flere av motstanderne hadde blitt sittende og stilt de virkelig vanskelige spørsmålene. Ikke minst om økonomi, forurensningsfare, langsiktig ansvar og kontroll.
For å rope NEI er enkelt. Å avsløre svakheter i et prosjekt krever noe mer. Å konfrontere makthaverne og spesialistene er en del av greia.
Samtidig må ikke dette brukes som en unnskyldning for å avfeie motstanden. Frykt er ikke det samme som uvitenhet. Bekymringer for natur, helse og nærmiljø kan være fullt ut rasjonelle. Også de har gode argumenter.
Kommunen er ikke skurken
Jeg vil også understreke noe som lett forsvinner i denne opphetede debatten. Jeg tror både kommunens ansatte og lokalpolitikerne har gode hensikter.
De ønsker utvikling. De ønsker arbeidsplasser, aktivitet og inntekter. De ønsker å gjøre Jevnaker til et bedre sted å bo. Det er ingen grunn til å mistenkeliggjøre dem for det.
Og det er faktisk politikernes oppgave å vurdere også prosjekter som er kontroversielle.
Men: For det er et stort MEN her: Kommunens fremste oppgave er IKKE å sikre NOAH gode forretningsmuligheter. Den er å ivareta innbyggernes interesser. Aldri glem det.
Og nettopp derfor må kommunen stille like tøffe spørsmål om økonomi som om miljø. Den må ikke nøye seg med å få presentert fordelene. Den må kreve innsyn i regnestykkene bak dem.
Åpenhet må gå begge veier
Etter nesten fire timer var møtet over. Utenfor var det stille. Faklene var slukket, stortrommen hadde sluttet å slå, og demonstrantene hadde reist hjem.
Hva jeg tror?
Jeg tror NOAH kan ha et godt prosjekt på Bergermoen. Jeg tror Jevnaker kan få betydelige fordeler av det. Og jeg synes motstanderne bør være villige til å ta seg tid til å snakke med med NOAH, Multiconsult og hele bøtteballetten før de konkluderer endelig.
Men da må NOAH også legge kortene på bordet. Ikke bare fortelle oss om kostnadene. Ikke bare presentere imponerende tekniske løsninger og vakre fremtidsbilder.
Fortell oss hva dere forventer å tjene!
Fortell oss hvorfor Bergermoen er så interessant.
Fortell oss hva de 20 årene kan bety økonomisk for Gjelsten-konsernet.
Og fortell oss hvorfor Jevnaker skal være fornøyd med akkurat den avtalen som nå ligger på bordet.
Det er ikke urimelige spørsmål. Det er spørsmål enhver profesjonell utbygger bør kunne besvare, om nødvendig med intervaller og forbehold.
For én ting er sikkert: Bjørn Rune Gjelsten har ikke blitt milliardær ved å investere i prosjekter uten å regne på lønnsomheten. Og da bør heller ikke Jevnaker inngå en 20 år lang avtale uten å vite mest mulig om den.
Det handler ikke om å være for eller imot NOAH. Det handler om åpenhet, tillit og sunn fornuft. Og de tre tingene burde det være mulig for både ja-folket og nei-folket å være enige om.
loading

