EVENSEN: Hvem blir HBKs onkel Skrue – og hvor skal dette ende? Sjekk analysen

Det er noe nesten uvirkelig over situasjonen i Hønefoss Ballklubb. For ikke mange ukene siden var optimismen tilbake på AKA Arena. Herrelaget hadde brukt sommeren godt, forsterket stallen med fem nye spillere og begynt å levere resultater som ga grunn til å tro at klubben omsider kunne ta et nytt steg oppover i divisjonssystemet. Den 30. september sto HBK ansikt til ansikt med eliteserielaget KFUM i cupen. Hønefoss leverte en respektabel forestilling, men måtte se seg slått 0–2. Det var på ingen måte noe ydmykende nederlag mot et lag som til daglig spiller to nivåer høyere.

Dagen etter var Gunnar Halle ferdig som trener. Etter nesten fire år med å bygge opp laget, et opprykk fra 3. divisjon og en sensommer hvor HBK igjen hadde begynt å vinne fotballkamper, var samarbeidet over. Klubben meldte at partene var blitt enige om å avslutte samarbeidet. Tidspunktet var mildt sagt oppsiktsvekkende. HBK var fremdeles med i kampen om opprykk, og hadde vunnet fem av sine seks siste seriekamper før møtet med KFUM. Hvorfor var det nødvendig å gjøre en så dramatisk endring akkurat da sesongen skulle avgjøres?

Det gikk heller ikke slik man kunne håpe etter trenerbyttet. Allerede i den første seriekampen uten Halle ble det tap mot Skeid. Deretter har resultatene vært for svake til å holde liv i opprykksdrømmen. Nå er det klart at HBK også i 2027 skal spille på tredje nivå i norsk fotball. En ny sesong med ambisjoner er i ferd med å ebbe ut, og spørsmålet er om det sportslige tilbakeslaget bare er en liten del av et langt større problem.

Det virkelig alvorlige er opplysningene om klubbens økonomi. Et forventet underskudd på rundt ni millioner kroner er et beløp som burde få varsellampene til å blinke i enhver fotballklubb på dette nivået. Dersom tallene stemmer, snakker vi ikke om en uheldig budsjettsprekk som kan repareres med litt ekstra sponsorpenger og bedre billettsalg. Vi snakker om en økonomisk utfordring som kan få store konsekvenser for hele klubbens virksomhet.

Og det er ikke slik at HBK kom inn i 2026 med en solid økonomisk reserve. Allerede i årsberetningen for 2024 ble det rapportert et driftsunderskudd på over 2,2 millioner kroner og en negativ egenkapital på nærmere 2,7 millioner. Klubben beskrev selv den økonomiske situasjonen som svært krevende. I stedet for å ha økonomiske muskler til å tåle nye tilbakeslag, var HBK dermed avhengig av å styrke inntektene og forbedre resultatene.

Det gjør opplysningene om et mulig underskudd på ni millioner desto mer alvorlige. Hvordan kan en klubb som allerede har slitt med negativ egenkapital, havne i en situasjon hvor underskuddet skal være av en slik størrelsesorden? Hvilke inntekter har uteblitt? Hvor mye har den sportslige satsingen kostet? Og hvem har godkjent investeringene og de økonomiske forutsetningene som lå bak?

Man må også spørre om de fem spillerforsterkningene i sommer var økonomisk forsvarlige. Det er naturligvis ikke noe galt i å hente nye spillere for å styrke laget. Tvert imot kan gode investeringer være avgjørende for å lykkes sportslig. Men en klubb må ha råd til ambisjonene sine. Når resultatet av satsingen verken blir opprykk eller økonomisk trygghet, må det være lov å stille kritiske spørsmål til prioriteringene.

I Hønefoss har næringslivet i en årrekke vært en viktig del av fundamentet rundt toppfotballen. Ikke minst har AKA-miljøet vært knyttet til klubbens utvikling, økonomi og ambisjoner. Derfor er det heller ikke unaturlig at mange ser i den retningen når spørsmålet om hvem som skal redde HBK, dukker opp.

Men hvem er egentlig klubbens onkel Skrue i 2026? Finnes det fortsatt en velstående støttespiller som er villig til å åpne pengebingen når underskuddene blir for store? Eller er tiden for slike redningsaksjoner over?

e-nytt24 har vært i kontakt med Åge Thoresen, som tidligere har vært sentral i AKA-miljøet. På spørsmål om situasjonen i Hønefoss BK er svaret kort:

– Dette har jeg ingen kommentar til. Jeg er ikke lenger aktiv i AKA, sier Thoresen til e-nytt24.

Det svaret etterlater naturligvis flere spørsmål enn svar. For dersom AKA-miljøet ikke kommer klubben til unnsetning, hvem skal da gjøre det? Skal styret ut på en ny jakt etter investorer og sponsorer? Skal lokale bedrifter bes om å bidra enda en gang? Eller er det Sparebankstiftelsen Ringerike som nå kan komme til å bli sett på som den mulige redningsmannen?

Det siste spørsmålet er interessant, ikke minst fordi HBK allerede har mottatt tilsagn om en betydelig gave fra SpareBank 1-stiftelsen Ringerike og SpareBank 1 Ringerike Hadeland. Til sammen ni millioner kroner skal fordeles over tre år, hvor stiftelsen bidrar med 7,5 millioner og banken med 1,5 millioner. Men disse pengene er gitt til en bestemt satsing: utviklingen av jente- og kvinnefotballen i klubben. Det er altså ikke en generell redningspakke for økonomien i HBK, og heller ikke midler som uten videre kan flyttes over til herrelagets drift.

Det ville også være høyst betenkelig dersom penger som er gitt for å skape aktivitet, utvikling og muligheter for jenter og kvinner, skulle bli betraktet som en reservekasse for å dekke inn økonomiske problemer andre steder i klubben. Giverne har satt av pengene til et formål, og det formålet må respekteres.

Det er her situasjonen kan bli virkelig alvorlig. For dette handler ikke bare om å finne penger nok til å betale lønninger og regninger gjennom vinteren. Klubber som spiller i 2. divisjon, er omfattet av Norges Fotballforbunds klubblisensordning, hvor økonomisk kontroll, rapportering, likviditet og egenkapital er viktige deler av vurderingen.

Dersom HBKs økonomiske situasjon forverres ytterligere, kan klubben bli nødt til å gjennomføre omfattende kostnadskutt. Det kan bety at spillerkontrakter ikke forlenges, at nye spillerkjøp eller signeringer må legges på is, at administrasjonen må reduseres, eller at andre deler av klubbens virksomhet må spare. Et slikt scenario vil selvsagt også kunne få sportslige konsekvenser. Det er vanskelig nok å kjempe om opprykk med en konkurransedyktig spillerstall. Det blir ikke enklere dersom klubben samtidig må redusere lønnsbudsjettet betydelig.

Men konsekvensene kan bli mer alvorlige enn som så. Norges Fotballforbund krever at klubber i lisensierte divisjoner har kontroll på sine økonomiske forpliktelser. Klubber i den svakeste økonomiske kategorien må arbeide etter en godkjent handlingsplan, med konkrete krav til forbedring. Det finnes også krav til positiv egenkapital, selv om blant annet dokumenterte bidrag, gjeldsettergivelse og ansvarlige lån kan bidra til å oppfylle vilkårene. Vesentlige endringer som kan true betalingsevnen, skal rapporteres til NFF.

I ytterste konsekvens kan manglende oppfyllelse av lisenskravene føre til reaksjoner fra fotballforbundet, og klubbens rett til å delta på dagens nivå kan bli utfordret. Det betyr ikke at HBK automatisk blir fratatt poeng eller tvangsnedrykket dersom underskuddet ender på ni millioner kroner. Slike reaksjoner avhenger av den samlede økonomien, hvilke tiltak klubben setter inn, og NFFs behandling av saken. Men faren for lisensproblemer er reell dersom en alvorlig økonomisk situasjon ikke blir rettet opp.

Og dersom en klubb over tid ikke klarer å betale sine forpliktelser, kan også insolvens og i verste fall konkurs bli en problemstilling. Vi er ikke kjent med opplysninger som tilsier at HBK står foran en konkurs, men det illustrerer hvor alvorlig det er når en fotballklubb mister kontrollen over økonomien. Man kan ikke fortsette å bruke penger man ikke har, i håp om at noen andre til slutt tar regningen.

Det er dessuten viktig å huske at HBK ikke bare er et herrelag. Klubben har et kvinnelag i Toppserien, ungdomslag, trenere, ansatte og en bred virksomhet som betyr mye for lokalsamfunnet. Økonomiske problemer kan ramme langt flere enn de elleve spillerne som løper ut på AKA Arena annenhver helg. Norges Fotballforbund understreker også at økonomiske lisensreaksjoner kan få betydning for alle lag i en klubb med flere lisensierte divisjoner.

Det er også verdt å minne om hvor Hønefoss BK kommer fra. I 2010 spilte klubben for første gang i Eliteserien. Etter et nedrykk kom den tilbake allerede i 2012 og holdt seg på øverste nivå også i 2013. Det var en periode da HBK møtte Rosenborg, Brann, Vålerenga og Molde i ordinære seriekamper, og hvor AKA Arena var en del av norsk toppfotball.

Men etter nedrykket i 2013 startet en lang og vond nedtur. To sesonger i OBOS-ligaen endte med nytt nedrykk i 2015, denne gangen til 2. divisjon. I 2018 gikk det enda verre. Klubben havnet på fjerde nivå, hvor den ble værende i seks sesonger fra 2019 til 2024. Først under Gunnar Halles ledelse lyktes klubben med å ta steget opp igjen.

Det er en oppsiktsvekkende utvikling. Fra å være en eliteserieklubb med nasjonal oppmerksomhet, store kamper og betydelig interesse, har HBK tilbrakt store deler av det siste tiåret langt unna den toppfotballen klubben ønsker å være en del av. Og til tross for stadige ambisjoner om å komme tilbake, er fasiten at herrelaget fortsatt skal spille på tredje nivå i 2027.

Det er derfor ikke vanskelig å forstå frustrasjonen hos supportere som har fulgt klubben gjennom alle disse årene. De har hørt om nye satsinger, nye spillere, nye trenere og nye planer. Men når sesongene gjøres opp, står man ofte igjen med de samme spørsmålene.

Denne høsten blir de spørsmålene enda mer påtrengende. For mens klubben jaget opprykk, fikk Gunnar Halle sparken på et tidspunkt da laget faktisk hadde vist positiv utvikling. Det er selvsagt ikke mulig å slå fast at HBK ville rykket opp dersom Halle hadde fortsatt. Fotball er ikke så enkelt. Men det er fullt mulig å stille spørsmål ved klokskapen i å avsette en trener midt i en avgjørende sesongfase, særlig når resultatene i forkant hadde vært gode.

Det er på tide at spørsmålene rettes dit ansvaret faktisk ligger. For det er ikke Gunnar Halle som har det overordnede ansvaret for klubbens økonomi, og det er heller ikke spillerne som skal forklare hvordan budsjettene er satt opp. Det ansvaret ligger hos styret og den administrative ledelsen.

Styreleder Dag Erik Henaug og daglig leder Christian Aarbogh Bjerke må kunne redegjøre for hvordan HBK har kommet i denne situasjonen, dersom opplysningene om det store underskuddet stemmer. Hva var forutsetningene for årets budsjett? Når ble det klart at utviklingen gikk i feil retning? Hvilke kostnader har økt, og hvilke inntekter har sviktet? Og ikke minst: Hva er planen for å få orden på økonomien før neste sesong?

Det må være mulig å stille disse spørsmålene uten å bli beskyldt for å være negativ til klubben. Tvert imot er kritiske spørsmål en nødvendig del av å ta HBK på alvor. For en klubb som ønsker å være en viktig idrettsinstitusjon i regionen, må også være villig til å vise åpenhet om hvordan pengene forvaltes.

Hønefoss BK har gjennom årene hatt mange mennesker som har lagt ned et enormt arbeid for klubben. Det gjelder både på banen, i administrasjonen og blant de frivillige. Det finnes også mange sponsorer som har bidratt med betydelige summer fordi de ønsker at byen skal ha et godt fotballtilbud. Nettopp derfor er det så viktig at de som leder klubben, sørger for at tilliten ikke blir satt på spill.

Det er selvsagt mulig at HBK kommer seg gjennom denne situasjonen. Kanskje finner ledelsen nye inntekter, kanskje stiller eksisterende samarbeidspartnere opp, eller kanskje klarer klubben å kutte kostnadene uten at det går altfor hardt utover den sportslige virksomheten. Men det er vanskelig å forestille seg at et underskudd på ni millioner kroner, dersom det blir bekreftet, kan håndteres uten betydelige endringer.

Det virkelig bekymringsfulle er at HBK synes å ha havnet i en situasjon hvor de sportslige ambisjonene igjen risikerer å løpe fra de økonomiske realitetene. Man ønsker seg tilbake til toppen, men det koster å komme dit. Når klubben ikke lykkes sportslig, blir regningen likevel liggende igjen.

Og hvem skal betale den?

Åge Thoresen vil ikke kommentere saken og viser til at han ikke lenger er aktiv i AKA. Sparebankstiftelsen og banken har allerede gitt et betydelig bidrag til kvinnesatsingen. Og det lokale næringslivet kan neppe forventes å stille opp med stadig nye millioner uten å få gode svar på hvordan pengene blir brukt.

Kanskje er det derfor på tide at Hønefoss BK stiller seg et annet spørsmål enn hvem som kan komme med det neste store pengebidraget.

Kanskje bør klubben heller spørre hvorfor det stadig ser ut til å være nødvendig.

For med ni millioner kroner i mulig underskudd, en mislykket opprykkssatsing og enda en sesong på tredje nivå, er dette ikke bare en historie om sportslig skuffelse.

Det er en historie om ambisjoner, pengebruk, ledelse og ansvar. Og det er en historie som kan få en langt mer dramatisk fortsettelse dersom økonomien ikke kommer under kontroll.

Hønefoss BK trenger en plan som tåler virkeligheten. Ikke bare en ny trener, flere spillere og enda en opprykksdrøm.

Og definitivt ikke en økonomi som forutsetter at onkel Skrue dukker opp hver gang pengebingen er tom.