EVENSEN: For en flott og sterk konge som Norge nå får

Det finnes styrke som vises gjennom store ord og markante handlinger. Og så finnes det en annen form for styrke: Evnen til å bli stående når det stormer fra alle kanter.

Det er denne styrken Haakon Magnus har vist.

De siste årene har vært usedvanlig krevende for mannen som nå skal føre kongegjerningen videre. Først kom den langvarige uroen rundt søsteren Märtha Louise, forholdet til Durek Verrett og parets bruk av prinsessetittelen i kommersielle sammenhenger.

For Haakon Magnus må dette ha vært en vanskelig balansegang. Han har måttet forholde seg til Märtha Louise som en bror er glad i, samtidig som han har representert en institusjon som er helt avhengig av tillit, verdighet og tydelige grenser.

Så kom saken rundt stesønnen Marius Borg Høiby. Arrestasjonen, de alvorlige anklagene og den senere rettssaken rammet først og fremst dem som ble utsatt for handlingene. Det må aldri glemmes. Men saken traff også kronprinsfamilien med voldsom kraft.

Marius er en voksen mann og ansvarlig for sine egne handlinger. Likevel måtte Haakon Magnus stå midt i konsekvensene – som stefar, ektemann og landets kommende konge. Hele tiden med offentlighetens blikk rettet mot familiens reaksjoner og håndtering.

Samtidig ble moren, dronning Sonja, rammet av alvorlige helseproblemer. Hans kone Mette-Marit har i flere år levd med en alvorlig lungesykdom, og sykdommen utviklet seg til et punkt hvor hun måtte gjennom en lungetransplantasjon.

Som om dette ikke var nok, kom de nye avsløringene om Mette-Marits tidligere kontakt med Jeffrey Epstein. En sak som skapte sterke reaksjoner, svekket tilliten til kronprinsessen og reiste vanskelige spørsmål om både dømmekraft og åpenhet.

Haakon Magnus måtte stå ved siden av sin alvorlig syke kone, samtidig som han måtte erkjenne alvoret i en sak som rammet kongehusets omdømme. Det er en nesten umulig dobbeltrolle: Å være en lojal og omsorgsfull ektemann, men samtidig forstå at rollen som landets framtidige konge krever svar, ansvar og åpenhet.

Til slutt kom farens alvorlige sykdom og bortgang.

Kong Harald var ikke bare Haakon Magnus’ far. Han var også hans viktigste læremester og det store forbildet i kongegjerningen. Nå skal sønnen bære både sorgen og ansvaret – samtidig. Han får knapt anledning til bare å være en sønn som har mistet sin far, før han må tre fram som Norges konge.

Vi kan bare ane hva disse årene har kostet ham.

Det er samtidig viktig å huske at styrke ikke betyr at et menneske ikke føler sorg, fortvilelse eller avmakt. Styrke betyr heller ikke at alle beslutninger har vært riktige, eller at kongehuset skal skjermes mot berettiget kritikk.

Den virkelige styrken ligger i å møte kritikken, erkjenne alvoret og likevel fortsette å utføre oppgavene sine.

Haakon Magnus har gjennom denne krevende perioden framstått rolig, samlende og verdig. Han har ikke forsøkt å gjøre seg selv til offer. Han har i hovedsak unngått store ord og dramatiske utspill. I stedet har han møtt offentligheten med den sindigheten som gjennom mange år også kjennetegnet faren.

Men den nye kongen vil møte store utfordringer.

Tiden da kongehuset kunne løse vanskelige saker med korte uttalelser og langvarig taushet, er forbi. Et moderne monarki må tåle innsyn. Det må være åpent når feil blir begått, og tydelig når grensene mellom familie, forretninger og kongelige roller utfordres.

Haakon Magnus må vise at han forstår forskjellen mellom å beskytte familien sin og å beskytte tilliten til kongehuset. En sterk konge er ikke en konge som skjermer sine nærmeste mot all kritikk. Det er en konge som våger å stille krav – også til dem han elsker.

Det er kanskje nettopp de siste årenes prøvelser som har gjort ham bedre rustet til oppgaven.

Han vet nå mer enn de fleste om hvor raskt livet kan forandre seg. Han vet hvordan sykdom rammer en familie, hvordan offentlig kritikk oppleves, og hvordan andre menneskers valg kan få konsekvenser langt utover dem selv. Han har erfart at plikt og privatliv ikke alltid lar seg skille, uansett hvor sterkt man måtte ønske det.

Norge trenger ikke en feilfri konge. Det mennesket finnes ikke.

Vi trenger en konge som er trygg nok til å innrømme feil, sterk nok til å ta vanskelige beslutninger og varm nok til å forstå mennesker som selv opplever sykdom, sorg og kriser. Vi trenger en konge som kan samle landet uten å heve seg over det.

Kong Harald viet livet sitt til Norge. Han møtte folket med varme, humor og en sterk forståelse av hva landet vårt er. Det er en stor arv å overta.

Men Haakon Magnus kommer ikke tomhendt til oppgaven. Han tar med seg sine egne erfaringer, sin egen ro og en styrke som er blitt prøvet på en måte ingen kunne ha ønsket for ham.