Hopp til innhold

Fra Bach til filmmusikk – en varm og vakker musikalsk opplevelse i Hønefoss kirke

• Kultur og underholdning
Barytonsolist Edvard Sandbakken flankert av cellist ot violinist
avRoar Olsen
For dem som hadde forlatt godstolen hjemme og tatt turen til Hønefoss kirke søndag kveld, ventet en varm, vakker og musikalsk opplevelse. Hønefoss kirkekor, gjestesolister og dyktige musikere sørget for en konsert der både samspill, stemmer og musikalske arrangementer gikk opp i en høyere enhet.
Kantor og dirigent Simon Skyttemyr kunne glede seg over vakre korstemmer, flotte arrangementer og profesjonelle musikere som delte raust av sine musikalske ferdigheter.Simon var konsentrert og tydelig i dirigentrollen, men hadde samtidig det smittende smilet på plass gjennom hele konserten.
Han nøt musikken og stemningen, og gleden hans smittet over på både musikere og sangere i Hønefoss kirkekor.
Når jeg innimellom snudde meg og betraktet de mange fremmøtte i benkeradene, var det ingen tvil:  Musikken skapte glede. Smilene og de gode følelsene var ikke forbeholdt dem som sto foran i kirkerommet.De hadde også funnet veien ut blant publikum i den vakre kirken, med sin imponerende gode akustikk.

Fra Bach til filmmusikk

Åpningsnummeret trollbandt oss fra første taktslag. Johann Sebastian Bachs «Jesus bleibet meine Freude»
En koral fra den sakrale kantaten Herz und Mund und Tat und Leben, som første gang ble fremført i 1723. Koralens vakre melodilinje satte tonen for en konsertkveld med store musikalske kontraster.
Den britiske komponisten og dirigenten John Rutter ga kanskje noen av de fremmøtte en liten forsmak på julestemningen med «Look at the World». En vakker hyllest til skaperverket og årets skiftende årstider.
For alle som har sett den klassiske kinoperlen Cinema Paradiso, ble det nok en liten reise tilbake til kinolerretet. I hvert fall for denne skribenten. Tankene gikk tilbake til den lille sicilianske gutten som utvikler et nært vennskap med den barnløse kinomaskinisten.
Uten å røpe mer av handlingen for dem som ennå ikke har sett denne filmperlen, kan vi fortelle at Ennio Morricone står bak musikken. Den ikoniske tittelmelodien ble fremført med stor innlevelse av Madeleine Ossum på fiolin, Kamilla Ræder Kvarstein på cello.
Dirigent og kantor Simon Skyttemyr akkompagnerte på kirkens flygel. Et smart og engasjerende innslag i konserten var et fellesnummer der publikum fikk anledning til å synge sammen med kor og musikere.
De tre første versene av «Eg veit i himmerik ei borg» løftet salmesangen helt opp mot fondveggens vakre kunstneriske utsmykning, 15 meter over kirkerommets gulv.

Requiem, Fauré og Grieg

Et av de mest elskede og fredfylte sakrale verkene i klassisk musikk er Gabriel Faurés Requiem i d-moll, op. 48, komponert mot slutten av 1800-tallet. Publikum fikk først høre tredje sats, «Sanctus», en lys og nærmest eterisk lovsang.
Deretter fulgte «Pie Jesu», fremført som sopransolo av kirkekorets egen sopransolist Rose Lund Reinsnes. Det var et øyeblikk som utvilsomt fremkalte gåsehud hos flere av tilhørerne.
Den mer dramatiske satsen «Libera me», med barytonsolist Edvard Sandbakken, flerstemt kirkekor, orgel ved kantor Jon Martin Høie og musikere, fylte kirkerommet med en mektig og stemningsfull klang.
Helt til slutt fikk vi høre den engleaktige og trøstende avslutningen «In paradisum», som musikalsk leder sjelen inn i paradis. En nydelig avslutning på Faurés vakre requiem.
Etter dette fikk vi høre Edvard Griegs musikk til «I himmelen». Her ga Edvard Sandbakkens store stemme sangen et høydepunkt. Det er interessant å merke seg at Fauré var en stor beundrer av vår egen Edvard Grieg.
Da Grieg besøkte Paris, var det knyttet stor gjensidig respekt mellom de to komponistene. Både Fauré og Grieg var komponister som i liten grad søkte det pompøse. De fant heller uttrykket sitt i det intime, det lyriske og det musikalsk fargerike. Da Grieg gikk bort i 1907, ble han hedret verden over. Flere kunstnere brukte bildet av at Grieg ble ønsket velkommen «i himmelen» av de store mestrene.  En vakker tanke som passet godt inn i konsertens musikalske ramme.
Nok en gang var det lagt inn en fellessalme med Hønefoss kirkekor og publikum. De tre første versene av «Eg veit i himmerik ei borg» hadde allerede samlet forsamlingen. Nå ble salmen avsluttet med et stort felleskor, der de siste versene, fra vers 7 til 10, løftet stemningen ytterligere.Smektende toner fra fiolin, cello, harpe og flygel tok oss deretter tilbake til Ennio Morricones musikalske univers.
Denne gangen var det filmmusikken fra The Mission som sto på programmet. Musikken traff noe dypt i oss som var til stede. «Gabriel's Oboe» er et stykke som rommer en helt spesiell inderlighet.
Fremført med andre instrumenter kan melodien fortsatt formidle den samme sterke og gripende stemningen. Avslutningsvis ble «Se solens skjønne lys og prakt» servert som aftenens musikalske dessert.
Utenfor hadde nattemørket senket seg, men inne i kirkerommet satt fortsatt den gode stemningen igjen.  Det var bare å gå ut i natten med et smil om munnen og en varm musikalsk opplevelse i bagasjen.
En søndagskveld i Hønefoss kirke som ga oss all grunn til å være glade for at vi hadde forlatt godstolen hjemme!
loading

Loading