Ei uke igjen hvis du vil plukke den siste høna....

– Det er siste Hønefoss-revy i denne formen, sier Bror Andersen.

Han understreker at døren ikke lukkes helt.

– Det er alltid en luke åpen. Hva som skjer videre, vet vi ikke. Men akkurat denne revyen avsluttes nå.

Sammen med Jonas Rønning har han vært en av de viktigste drivkreftene bak revysuksessen som startet ved årtusenskiftet. Det som opprinnelig var tenkt som et morsomt prosjekt over noen få år, har utviklet seg til en institusjon i Hønefoss.

– Vi trodde kanskje det skulle bli et par-tre forestillinger. Nå sitter vi her etter 27 show. Det er ganske utrolig når vi tenker tilbake, sier Rønning.

Mange husker fortsatt de første årene i revyteltet. Der kunne forholdene variere fra bitende kulde til stekende varme.

– Det var alt fra minus tre til nærmere femti varmegrader der inne, ler Andersen.

Flyttingen til Gledeshuset har gitt både publikum og skuespillere bedre forhold, men årets forestilling henter likevel fram litt av teltstemningen igjen.

– Nå setter vi opp langbord og tar litt av teltfølelsen med inn i salen, forteller han.

Gjennom alle årene har samarbeidet mellom Andersen og Rønning vært selve ryggraden i produksjonen. De peker på en felles humorarv fra blant andre Dizzie Tunes, KLM-gjengen og klassiske norske revytradisjoner.

– Vi har egentlig de samme humorreferansene. Det gjør at vi ofte tenker likt, men vi er også flinke til å utfordre hverandre når vi er uenige, sier Rønning.

Han beskriver revygjengen som «revyfagarbeidere» etter nesten tre tiår på scenen.

– Nå vet vi hvordan dette håndverket fungerer. Samtidig er det utrolig inspirerende å få inn yngre krefter som kommer med nye ideer og referanser. De utfordrer oss og gjør oss bedre.

Hønefoss-revyen har alltid vært kjent for å kommentere både lokale og nasjonale hendelser. Likevel har filosofien vært den samme gjennom alle årene.

– Vi ønsker ikke å sparke nedover. Men revyens oppgave er å kommentere samfunnet og makta rundt oss. Publikum skal kjenne seg igjen og samtidig få seg en god latter, sier Andersen.

Begge peker på hvordan humorlandskapet har endret seg siden starten.

– Da vi begynte, var verden mye enklere. Nå kommer det referanser fra alle mulige kanter. Det er langt mer generasjonsforskjeller og mye mer å holde styr på, sier Rønning.

Selv om publikum først og fremst ser skuespillerne, er det et stort apparat som står bak.

Kostymearbeidere, teknikere, musikere, lydfolk og frivillige har vært avgjørende for å få forestillingene på beina år etter år.

– Det er lett å glemme hvor mange som faktisk bidrar. På det meste er vi rundt 25 personer involvert i produksjonen, sier Andersen.

Han trekker også fram musikerne som en viktig del av suksessen.

– Hønefoss er full av dyktige musikere. Mange av dem fikk sine første profesjonelle oppdrag gjennom revyen. Det er vi stolte av.

Gjennom årene har Hønefoss-revyen også fått oppmerksomhet langt utenfor distriktet. På et tidspunkt ble ensemblet invitert til å spille på den legendariske scenen Chat Noir i Oslo.

– Jan Fredrik Karlsen kom og så en forestilling og mente vi måtte spille i hovedstaden. Det ble en veldig morsom opplevelse og et høydepunkt for oss, forteller Rønning.

Årets forestilling har fått tittelen «Ei siste høne å plukke», og det er en tittel som passer godt til situasjonen.

Premieren er 29. mai, og forestillingene går gjennom juni. Interessen har allerede vært stor.

– Folk kommer bort og forteller hvor mye revyen har betydd for dem. Mange sier de blir litt triste av at dette er siste gangen. Det betyr mye å høre, sier Rønning.

Selv om revyepoken nå går mot slutten, understreker duoen at de ikke forsvinner fra kulturlivet. Juleshowene fortsetter. Rockefroskene fortsetter. Andre prosjekter lever videre. Men akkurat denne sommeren blir spesiell.

– Vi merker at det er siste gang vi får leke på denne måten. Det har gjort at det har dukket opp ekstra mange kreative ideer. Derfor tror jeg publikum kan glede seg til en verdig avslutning, sier Andersen.

Etter 27 revyer er det snart tid for å senke teppet. Men sporene etter Hønefoss-revyen kommer til å leve lenge videre – både i latteren, sitatene og minnene til publikum som har fulgt dem gjennom nær tre tiår.