Forskere fulgte 200.000 mennesker: Én ting går igjen hos dem som har det best og er mest lykkelig

Det høres nesten for enkelt ut. Mens vi bombarderes med råd om trening, kosthold, søvn, karriere og økonomi, har forskere forsøkt å gå bredere til verks. med det forsøker vi ikke å si at dette ikke fungerer.

I Global Flourishing Study følger forskere mer enn 200.000 mennesker fra 22 svært forskjellige land. Deltakerne skal følges i fem år, og forskerne undersøker ikke bare om folk beskriver seg selv som lykkelige. De ser også på fysisk og psykisk helse, nære relasjoner, økonomi, mening med livet og følelsen av å leve et godt og meningsfylt liv.

Blant resultatene fra den første store kartleggingen er det særlig ett forhold forskerne trekker fram: Personer som regelmessig deltar i religiøse aktiviteter og fellesskap, rapporterer gjennomgående høyere grad av såkalt «flourishing» – eller det vi på norsk kan beskrive som å trives og fungere godt i livet.

Personer som hadde deltatt på religiøse samlinger ukentlig gjennom oppveksten, hadde også høyere nivå av livskvalitet som voksne enn personer som aldri hadde gjort det. I den samlede analysen var ukentlig religiøs deltakelse forbundet med tydelig høyere voksen «flourishing».

Harvards Human Flourishing Program omtaler religiøs deltakelse som en av de sterkeste faktorene knyttet til generell livskvalitet på tvers av kulturer. Sammenhengen dukker opp også i svært sekulære samfunn.

Men det betyr ikke nødvendigvis at forskerne har bevist at tro i seg selv gjør oss friskere eller lykkeligere. En viktig del av forklaringen kan være det som følger med.

Et religiøst fellesskap gir mange av de tingene forskningen lenge har knyttet til et godt liv: faste sosiale møteplasser, venner, følelsen av å høre til, støtte når livet er vanskelig og muligheten til å hjelpe andre.

I tillegg kan tro gi mennesker en opplevelse av mening og retning i livet.

Forskerne finner også at økonomisk velstand alene ikke nødvendigvis er nok. I Global Flourishing Study var høy nasjonal velstand faktisk ikke automatisk knyttet til større følelse av mening og hensikt.

Det utfordrer kanskje forestillingen om at det gode livet først og fremst handler om mer penger og materielle goder.

Resultatene står heller ikke alene. I den amerikanske Nurses’ Health Study undersøkte forskere 74.534 kvinner over mange år. Kvinner som oppga at de deltok på religiøse samlinger mer enn én gang i uken, hadde 33 prosent lavere risiko for å dø i oppfølgingsperioden enn kvinnene som aldri deltok.

Forskjellen var fortsatt tydelig etter at forskerne hadde tatt hensyn til blant annet livsstil, sykdomshistorie og en rekke sosiale forhold.

Forskerne fant flere mulige forklaringer. De som deltok regelmessig hadde blant annet mer sosial støtte, færre depressive symptomer, røykte sjeldnere og var mer optimistiske.

En annen Harvard-studie av over 100.000 amerikanske helsearbeidere fant også en sammenheng mellom ukentlig deltakelse på religiøse samlinger og lavere risiko for dødsfall knyttet til selvmord, alkohol og narkotika.

Nei. Forskerne understreker at slike undersøkelser først og fremst viser sammenhenger. De beviser ikke at det å gå i kirken, moskeen, synagogen eller et annet religiøst fellesskap automatisk gir bedre helse eller et lengre liv.

Mennesker som deltar i slike fellesskap kan også skille seg fra andre på en rekke områder. Men resultatene føyer seg inn i en stadig større mengde forskning som peker mot noe ganske grunnleggende: Mennesker ser ut til å ha godt av å høre til et sted.

Det kan være troen, følelsen av mening, vennskapene, de faste møtene med andre mennesker – eller kombinasjonen av alt sammen. Og kanskje ligger det noe viktig akkurat der.

For mens jakten på et bedre liv ofte handler om hva vi skal kjøpe, spise eller trene, kan en del av svaret være langt mindre komplisert:

Å ha mennesker rundt seg, et fellesskap å høre til i – og en følelse av at livet har mening.