Hvem skal du høre på? Psykologen eller chatgpt?

Forskere har undersøkt hvordan både ungdom og helsearbeidere vurderer svar på spørsmål om psykisk helse. I studien deltok 123 ungdommer og 31 fagpersoner, som fikk lese svar på ekte spørsmål fra unge. Hvert spørsmål hadde to svar: ett skrevet av en helsearbeider og ett generert av ChatGPT – uten at deltakerne visste hvem som stod bak.

Resultatet var tydelig: Ungdom vurderte ChatGPTs svar som mer relevante og nyttige enn svarene fra fagpersoner. De opplevde også svarene som klare og konkrete, med råd de faktisk kunne bruke i hverdagen.

– Mange unge likte at svarene var enkle å forstå og ga konkrete forslag til hva de kunne gjøre, sier forskerne bak studien.

Forskerne brukte en teori om kommunikasjon, kalt «Media Richness Theory», for å analysere resultatene. Kort fortalt handler den om hvor godt en melding klarer å formidle mening, følelser og nyanser.

Her kom ChatGPT godt ut blant ungdom. De opplevde svarene som mer «rike» – altså mer informative, tydelige og handlingsrettede.

Helsepersonell var derimot mer kritiske. De mente ofte at svarene kunne bli for lange, lite tilpasset og noen ganger manglet ekte empati.

Likevel vurderte begge grupper kvaliteten på svarene ganske likt når det gjaldt forståelse, tydelighet og støtte.

Bakgrunnen for studien er den økende bruken av kunstig intelligens i psykisk helsehjelp. Mange unge kvier seg for å oppsøke profesjonell hjelp, blant annet på grunn av stigma eller frykt for å bli dømt. Da kan anonyme og lett tilgjengelige løsninger som ChatGPT virke mer attraktive.

Samtidig peker forskerne på flere utfordringer. Kunstig intelligens mangler menneskelig erfaring og ekte følelser, og kan i noen tilfeller gi feil eller misvisende informasjon.

– Tillit og kvalitet er avgjørende når det gjelder psykisk helse. Derfor må vi være forsiktige med å bruke slike verktøy alene, sier forskerne.

Studien konkluderer med at fremtiden trolig ligger i en kombinasjon av teknologi og mennesker. Forskerne foreslår en «hybridmodell», der kunstig intelligens brukes som støtteverktøy for helsepersonell – ikke som en erstatning.

Slik kan man kombinere det beste fra begge verdener: rask tilgang til informasjon og konkrete råd fra AI, sammen med menneskelig forståelse og faglig vurdering.

Internett har lenge vært en viktig kilde til helseinformasjon for unge, men også en arena preget av feilinformasjon. Kunstig intelligens kan bidra med mer strukturert og tilpasset hjelp – men bare hvis den brukes riktig.

Studien viser at unge allerede er åpne for å bruke slike verktøy. Spørsmålet fremover er ikke om teknologien vil bli brukt – men hvordan.

Og kanskje viktigst: hvordan vi sikrer at rådene faktisk hjelper.

Referanse: https://journals.sagepub.com/doi/full/10.1177/20552076261427447