Alkohol kan øke kreftrisikoen – også ved små mengder

Alkohol forbindes gjerne med leverskader, avhengighet og ulykker. Langt færre tenker på kreft. Men sammenhengen er godt dokumentert. En omfattende kunnskapsoppsummering fra den amerikanske Surgeon General slår fast at alkohol har en årsakssammenheng med minst sju kreftformer: brystkreft hos kvinner, tykk- og endetarmskreft, kreft i spiserør, lever, munnhule, svelg og strupe. Jo mer alkohol som drikkes over tid, desto større blir risikoen. For enkelte kreftformer kan økningen begynne rundt ett glass om dagen – eller mindre.

Internasjonalt er alkohol klassifisert av WHOs kreftforskningsorgan IARC som et gruppe 1-kreftfremkallende stoff. Det er den høyeste kategorien og betyr at det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon for at stoffet kan forårsake kreft hos mennesker. Klassifiseringen sier ikke at alkohol og tobakk er like farlige i samme dose, men at årsakssammenhengen med kreft er dokumentert.

Tallene er store. Ifølge den amerikanske rapporten var rundt 741.000 krefttilfeller på verdensbasis i 2020 knyttet til alkoholbruk. Omtrent 185.000 av disse ble knyttet til et forbruk tilsvarende rundt to alkoholenheter daglig eller mindre. I USA anslås alkohol å bidra til nær 100.000 krefttilfeller og omkring 20.000 kreftdødsfall årlig.

En ny studie med norske forskere gir samtidig et mulig svar på hvordan alkohol kan bidra til utviklingen av kreft i tykktarm og endetarm. Forskerne undersøkte 1468 personer mellom 55 og 77 år som hadde deltatt i norsk tarmkreftscreening. Av disse hadde 414 avanserte forstadier eller andre avanserte forandringer i tarmen.

Resultatene viste en doseavhengig sammenheng: For hver økning på 10 gram alkohol per dag var oddsene for avanserte tarmskader omtrent ni prosent høyere. Forskerne fant samtidig målbare forskjeller i tarmfloraen hos dem som drakk alkohol sammenlignet med dem som ikke gjorde det. Analysene tydet på at endringer i tarmbakteriene kunne forklare rundt 12 prosent av sammenhengen mellom alkoholinntak og avanserte forandringer i tarmen. DOI

Forskerne understreker at studien ikke viser at tarmbakteriene alene forårsaker kreft. Den peker derimot på en mulig biologisk mekanisme som kan være en del av forklaringen på hvorfor alkohol øker risikoen for tykk- og endetarmskreft.

Det finnes allerede flere kjente mekanismer. Når kroppen bryter ned alkohol, dannes blant annet acetaldehyd, et stoff som kan binde seg til og skade DNA. Alkohol kan også bidra til oksidativt stress og betennelse, påvirke hormoner som østrogen og gjøre det lettere for andre kreftfremkallende stoffer – blant annet fra tobakk – å tas opp i kroppen.

Et viktig poeng er at det er etanolen som står sentralt. Risikoen forsvinner derfor ikke fordi alkoholen kommer som vin i stedet for øl eller brennevin. Den amerikanske kunnskapsoppsummeringen viser at sammenhengen med kreft gjelder uavhengig av alkoholtype.

For den enkelte betyr ikke et glass vin at man kommer til å få kreft. Kreft utvikles gjennom et samspill av mange faktorer, og den absolutte risikoøkningen ved små mengder kan være begrenset. Men forskningen viser stadig tydeligere at alkohol ikke er risikofritt når det gjelder kreft – og at mindre alkohol gir lavere risiko enn mer alkohol.