PÅ TUR MED KATARA: Familien Hauk Kvitberg i havn i Frankrike etter dramatisk overfart over Nordsjøen

Det begynte med saltvann i ansiktet, sjøsyke og tre meter høye bølger. Noen uker senere gled Katara ut gjennom den siste sluseporten på vestsiden av Skottland. Bak dem lå Nordsjøen, Inverness, Loch Ness og en reise tvers gjennom det skotske høylandet.

For Regine, Rune og Njål Hauk Kvitberg har de første ukene av det store seileventyret blitt en ganske brutal påminnelse om at drømmen om ett år på havet også innebærer alvor.

Overfarten fra Kristiansand til Skottland tok tre døgn og elleve timer. Først motor, deretter seiling i liten kuling og sjø som bygget seg opp mot tre meter. Sjøbeina var ikke helt på plass, matlysten forsvant og selv en tur på toalettet kunne bli et prosjekt.

Om natten gikk de vakter mens oljeplattformene lyste opp horisonten. Etter hvert stilnet vinden, motoren måtte overta, og langt der framme dukket endelig lysene fra Aberdeen opp. Tåke, tidevann og sterke strømmer ventet fortsatt før Katara kunne slippe anker utenfor Inverness.

Så begynte et helt annet eventyr.

Foran dem lå Caledoniakanalen og en ferd tvers gjennom Skottland. Sluser, svingbruer og fortøyninger skulle plutselig bli en del av hverdagen. Første slusing ble gjennomført med en viss spenning, men mannskapet fant raskt rytmen.

Ved Fort Augustus ble rytmen brått borte. En svingbru lenger framme hadde havarert, og Katara ble liggende nesten tre døgn. Det som først føltes som venting, ble kanskje en av turens viktigste erfaringer: De har ikke tre uker ferie. De har et helt år.

Dermed ble det tid til lange frokoster, turer i mosekledd skog og utsikt over Loch Ness.

Da brua endelig åpnet, gikk ferden videre inn i det Skottland mange drømmer om. Gjennom den grønne korridoren Laggan Avenue, over Loch Oich og videre mot Loch Lochy. Fra Laggan-slusen åpnet landskapet seg: grønne åser, beitende sauer og kyr – og Ben Nevis ragende over det hele.

Katara fant en bukt, kastet anker og ble liggende alene under det høyeste fjellet i Storbritannia.

Deretter ventet Neptune's Staircase – sju slusekamre og 19 meters høydeforskjell. Nå var familien blitt så dreven at slusingen gikk med langt lavere skuldre enn i starten.

Så kom øyeblikket.

Den siste porten åpnet seg. Foran dem lå saltvannet igjen.

Katara hadde seilt tvers gjennom Skottland.

Og dette er bare begynnelsen. Målet ligger langt mot sør og vest. Biscayabukta skal krysses før høststormene kommer, og enda lenger framme venter Kanariøyene, Kapp Verde og Karibia.

Eventyret har så vidt startet. Nå er de i havn i Frankrike.