OLSEN PÅ TUR: Og så var vi i Arktis

På kvelden samlet passasjerene seg på dekk 9 for å være vitne til den tradisjonsrike markeringen. Med forventningsfulle blikk speidet vi etter den karakteristiske globusen som står på det lille skjæret markert midt i Polarsirkelen. Da den kom til syne, lød jubelen langs rekka.

Kort tid etter gjorde havguden Neptun sin entré. Med stort alvor – og enda større humør – ledet han den tradisjonelle polarsirkeldåpen. Mange modige passasjerer lot seg døpe med iskaldt vann, til stor underholdning for både deltakere og tilskuere. Nakne hyl og latter fylte dekket mens nordlandskvelden la et gyllent skjær over havet.

Som seg hør og bør ble begivenheten markert med et lite glass linjeakevitt for dem som ønsket det. Navnet «Linjeakevitt» stammer nettopp fra at fatene tradisjonelt krysset ekvator under lagringen. Mange benyttet også anledningen til å få stemplet postkort med dato og dokumentasjon på passeringen inn i det arktiske området.

Polarsirkelen ligger på omtrent 66 grader og 33 minutter nord. Når man krysser denne usynlige linjen, entrer man området som om sommeren opplever midnattssol og om vinteren kan by på lange perioder med mørketid. Selv om det ikke skjer noen synlig forandring i naturen idet man passerer, er følelsen av å ha kommet inn i Arktis likevel spesiell.

Gjennom natten fortsatte skipet nordover mens fjellene gradvis ble høyere og landskapet stadig mer dramatisk.

Dagens mål var Reine, ofte omtalt som en av Norges vakreste bygder. Innerst i Reinefjorden ligger de røde og hvite rorbuene som perler langs strandkanten, omgitt av spisse fjell som reiser seg rett opp fra havet.Været viste seg fra sin beste side, og passasjerene fordelte seg raskt mellom ulike aktiviteter.

Noen valgte kajakkutflukt på det stille fjordvannet, hvor man kom tett på både naturen og de gamle fiskeværene. Andre satte kursen mot den berømte Reinebringen.

Turen opp Reinebringen er blitt en av Norges mest populære fjellturer. De rundt 2 000 sherpatrappene leder opp til utsiktspunktet 448 meter over havet, hvor man får panoramautsikt over fjorder, øyer og fjell som synes å fortsette i det uendelige.

For dem som tok turen, ventet en belønning som vanskelig lar seg beskrive med ord. Under oss lå Reine som et lite postkortmotiv omgitt av det mektige lofotlandskapet.

Kunst og kultur mellom fjelleneIkke alle valgte høy puls denne dagen. Mange fant veien til Reine Kultursenter og Galleri Eva Harr. Kunstneren Eva Harr (1951–2024) var kjent for sine stemningsfulle og fargerike skildringer av nordnorsk natur.

Hun etablerte sitt eget galleri på Reine i 2007, hvor en permanent samling av hennes malerier og litografier fortsatt vises. Motivene hennes henter inspirasjon fra landskapet i nord, men uttrykker samtidig noe mer – det hun selv beskrev som «landskapet bak landskapet».

Mange lot seg fascinere av hvordan lys, skumring, fjell og himmel ble forvandlet til poetiske fortellinger på lerretet. Utstillingen gav en fin kontrast til de mektige naturinntrykkene utenfor vinduene.

Et av de mest sjarmerende innslagene i Reine var det lille biblioteket. Mellom de store naturopplevelsene ble dette et sted som skapte både smil og munterhet. Det er noe eget ved slike små kulturinstitusjoner som holder stand i lokalsamfunn langt mot nord. Her møtes historier, mennesker og minner på tvers av generasjoner.Videre mot nye opplevelserDa ettermiddagen nærmet seg kveld, samlet passasjerene seg igjen om bord på MS Trollfjord.

Reine og Lofoten gled sakte akterut mens skipet fortsatte ferden nordover.