OLSEN PÅ TUR: Kongens utsikt på Sundvolden er kortreist men byr på et utrolig vakkert skue

I dag har Olsen vært på tur til Kongens utsikt ved Sundvolden. En flott tur opp Dronningveien og en herlig spasertur videre ut til Kongens utsikt, med hele Ringerike liggende badet i sol under en skyfri, blå augusthimmel. Vi valgte den kronglete veien oppover, den som byr på både steiner, svaberg og røtter. Når man er i sitt syttiende år, kan det kanskje være fornuftig å velge stien til venstre i krysset – den som er merket som den "steinfrie" veien. Men er man tøff, -så er man tøff. Olsen jobbet seg oppover med glatte og rullende steiner under turskoene og kom seg til topps uten større problemer.

Underveis passerte vi Erland Røeds flotte bildeutstilling med imponerende nærbilder av dyr og fugler fra norsk fauna. Det er en glede å kunne stoppe opp, trekke pusten og studere de vakre motivene før turen går videre. Takk til Erland for et flott bidrag til turopplevelsen.

Vel oppe og på vei mot utsiktspunktet møtte vi en stor gjeng skoleelever fra Hole skolene. Kanskje var det fortsatt litt myk start på skoleåret? Uansett var det hyggelige ungdommer som høflig hilste på oss litt mer modne turgåere. Ved rekkverket samlet andre besøkende, med ulik nasjonalitet, seg for å nyte utsikten mot Steinsfjorden og Tyrifjorden. De to vakre innsjøene lå speilblanke foran oss, mens fjellene i horisonten reiste seg majestetisk mot den blå himmelen. Langt der nede kunne vi skimte trafikken som rolig beveget seg forbi Sundøya.

Etter en god pause med utsyn over det som nærmest kan kalles himmelriket Ringerike, valgte vi å gå den «steinfrie» veien ned igjen. Helt steinfri var den riktignok ikke. Til gjengjeld fant vi røtter nok til å holde oppmerksomheten skjerpet hele veien ned. Men Kongens utsikt rommer så mye mer enn bare den fantastiske utsikten.

Kongens utsikt har i over 200 år vært et av de mest kjente utsiktspunktene på Østlandet. Herfra har både kongelige, kunstnere og vanlige turfolk latt seg fascinere av panoramaet over Ringerike, Tyrifjorden og Steinsfjorden. Området rundt Krokkleiva inspirerte flere av nasjonalromantikkens store kunstnere, blant dem Thomas Fearnley, J.C. Dahl og Johannes Flintoe, som alle foreviget landskapet på lerret. Utsikten har også inspirert både diktere og forfattere gjennom generasjoner.

Kleivstua er også vel verdt et besøk. Det tradisjonsrike stedet har røtter tilbake til begynnelsen av 1800-tallet, da det fungerte som skysstasjon og gjestgiveri for reisende mellom Østlandet og Vestlandet. Her kunne både folk og hester hvile etter den krevende ferden opp eller ned Krokkleiva. Mange på min alder husker også den legendariske tønneheisen mellom Sundvolden og Kleivstua. Før den kom, gikk det en stolheis i samme trase fra 1948. I 1958 ble denne erstattet av den berømte tønneheisen, som fraktet tusenvis av turister opp den bratte lia. Tønneheisen var i drift helt fram til konsesjonen utløp i 1977, og spor etter anlegget kan fortsatt ses ved Kleivstua.

Turen nedover Dronningveien ble heller ikke helt uten stopp. Ved Kronprinsens utsikt måtte vi naturligvis stanse opp. Her sto flere unge menn med høyt adrenalinpåslag og gjorde seg klare til å kaste seg utfor med paraglidere. Med skjermen hengende etter seg løp de mot stupkanten, og som regel kom løftet akkurat i tide før moder jord forsvant under føttene. Deretter hang de stille under skjermen høyt over landskapet, svevende mot jordene ved Sundvolden.

For Olsen ble dette også en liten mimrestund. Det er nemlig 29 år siden jeg selv tok sats og fløy herfra. En fantastisk følelse som sitter igjen i minnet den dag i dag. Kommer jeg til å gjøre det igjen? Nei, det gjør jeg nok ikke. Jeg har nok blitt litt mer forsiktig de siste ti årene.

Har du ikke vært her oppe, anbefales turen på det varmeste. Når du først er på Krokskogen, kan du også legge turen videre til Sørsetra. Dit er det bare rundt fire kilometer på gode skogsveier, og området byr på mange flotte turmuligheter både sommer og vinter.